Kva er ein Montessori skule?
Besøkjer du en Montessoriklasse i grunnskulen møter du eit miljø som er tilrettelagt for borna med eit stort utval av arbeidsmateriale på hyller i barnevenleg høgde. Born i ulike alderar som alle arbeider med noko, åleine, to og to eller i gruppe. Ved arbeidsbord eller på golvet etter eige val. Fridomen til å handle sjølvstendig på eige initiativ inneber at borna kan velgje tema og arbeidsmetode i eit fag, og at elevane kan jobbe over ei lengre arbeidsøkt utan å verta avbrotne. Følelsen av å lukkast i noko ein sjølv har valgt gjev arbeidsglede og oppmuntring.
Montessorimaterialet
Maria Montessori sitt læringsmaterial er unikt og tar utgangspunkt i det enkelte born sitt mestringsnivå. Det eg høyrer, gløymer eg. Det eg ser, hugsar eg. Det eg opplever, forstår eg.
Montessorimaterialet
Maria Montessori sitt læringsmaterial er unikt og tar utgangspunkt i det enkelte born sitt mestringsnivå. Det eg høyrer, gløymer eg. Det eg ser, hugsar eg. Det eg opplever, forstår eg.
Montessorimaterialet
Aldersblanda grupper
Eit kjenneteikn ved montessoripedagogikken er aldersblanda grupper. Born har ulik modningsgrad på samme alderstrinn og dei lærer av kvarandre. Både det å bli lært og det å lære frå seg er berikande, samt at repetisjon verkar forsterkande på læringa. I følge Montessori var det tre alderstrinn i kvar gruppe. I den norske skulen varierer det korleis denne inndelinga skjer. Det mest vanlege er at ein har har 1-4 klasse i lag og 5-7 klasse i lag. Men mange har 1-2 klasse, 3-5 klasse og 5-7 klasse. Inndelinga varierer i forhold til elevtall, lærarressursar og bygg.
Eit kjenneteikn ved montessoripedagogikken er aldersblanda grupper. Born har ulik modningsgrad på samme alderstrinn og dei lærer av kvarandre. Både det å bli lært og det å lære frå seg er berikande, samt at repetisjon verkar forsterkande på læringa. I følge Montessori var det tre alderstrinn i kvar gruppe. I den norske skulen varierer det korleis denne inndelinga skjer. Det mest vanlege er at ein har har 1-4 klasse i lag og 5-7 klasse i lag. Men mange har 1-2 klasse, 3-5 klasse og 5-7 klasse. Inndelinga varierer i forhold til elevtall, lærarressursar og bygg.
Lengre arbeidsøkter
Skulekvardagen i ein montessoriskule er ikkje delt inn i skuletimar. Formiddagen består av ei tretimars arbeidsøkt der borna sjølve tek pausar når dei har behov for det. Når arbeidsøkta er på tre timar får elevane høve til å finne ro og konsentrasjon. I ein montessoriskule vil du ofte observere at elevane startar dagen med lett arbeid. Det tek ofte minst ein time før elevane kjem i gang med arbeid som gjev den djupe konsentrasjonen. Midt på dagen er det ein halvtimes lunsjpause og ei lengre uteøkt, før ein rundar av dagen med ei 1,5 timars arbeidsøkt.
Skulekvardagen i ein montessoriskule er ikkje delt inn i skuletimar. Formiddagen består av ei tretimars arbeidsøkt der borna sjølve tek pausar når dei har behov for det. Når arbeidsøkta er på tre timar får elevane høve til å finne ro og konsentrasjon. I ein montessoriskule vil du ofte observere at elevane startar dagen med lett arbeid. Det tek ofte minst ein time før elevane kjem i gang med arbeid som gjev den djupe konsentrasjonen. Midt på dagen er det ein halvtimes lunsjpause og ei lengre uteøkt, før ein rundar av dagen med ei 1,5 timars arbeidsøkt.
Montessorilæraren
Montessori brukte ikkje begrepet lærar men veiledar. Den vaksne lærer ikkje bornet, men legg til rette for at bornet skal læra seg sjølv. Montessoripedagogen si viktigaste oppgåve er å førebu miljøet. Neste stadium er å knytta borna til miljøet. Dette skjer gjennom presentasjonar/demonstrasjonar. Læraren si viktigaste oppgåve i ein presentasjon er å INSPIRERA. Forestillingsevna er bornet sitt viktigaste verktøy for læring. Presentasjonane til dei vaksne må vera godt førebudde. Presentasjonane er valgde ut i frå kva som er pensum i læreplanen. Montessoriskulelæraren kan plukke fagmateriellet frå den læreboka som er best egna til det aktuelle tema. Montessoriskulane har eigen læreplan som er godkjent av Kunnskapsdepartementet.
Montessoriskular er åpne for å ta i mot besøk frå føresette som er nysgjerrige. Det er for eksempel ikkje noko problem å få være til stades i arbeidsøkta på skulen etter avtale med lærar.
Montessori brukte ikkje begrepet lærar men veiledar. Den vaksne lærer ikkje bornet, men legg til rette for at bornet skal læra seg sjølv. Montessoripedagogen si viktigaste oppgåve er å førebu miljøet. Neste stadium er å knytta borna til miljøet. Dette skjer gjennom presentasjonar/demonstrasjonar. Læraren si viktigaste oppgåve i ein presentasjon er å INSPIRERA. Forestillingsevna er bornet sitt viktigaste verktøy for læring. Presentasjonane til dei vaksne må vera godt førebudde. Presentasjonane er valgde ut i frå kva som er pensum i læreplanen. Montessoriskulelæraren kan plukke fagmateriellet frå den læreboka som er best egna til det aktuelle tema. Montessoriskulane har eigen læreplan som er godkjent av Kunnskapsdepartementet.
Montessoriskular er åpne for å ta i mot besøk frå føresette som er nysgjerrige. Det er for eksempel ikkje noko problem å få være til stades i arbeidsøkta på skulen etter avtale med lærar.
Fridom til å velgje
Valgfridom står sentralt. Elevene velger sjølv kva dei vil arbeide med innanfor gitte rammer. Dette er ein fridom TIL noko og ikkje FRÅ noko. Eit borns fridom kan ikke gå utover eit anna borns fridom. Ein kan ikkje forstyrra andre. Elevene har fridom til å velgje kvar dei vil arbeide. Ein nyttar arbeidsbord (einmannsbord, tomannsbord, firemannsbord) og store arbeidsmatter på golvet. Elevane kan sjølv velgje kva dei har behov for. I småskulen ser me at golvet brukast mykje. Borna bruker arbeidsmatter for å begrensa sitt arbeidsområde.
Valgfridom står sentralt. Elevene velger sjølv kva dei vil arbeide med innanfor gitte rammer. Dette er ein fridom TIL noko og ikkje FRÅ noko. Eit borns fridom kan ikke gå utover eit anna borns fridom. Ein kan ikkje forstyrra andre. Elevene har fridom til å velgje kvar dei vil arbeide. Ein nyttar arbeidsbord (einmannsbord, tomannsbord, firemannsbord) og store arbeidsmatter på golvet. Elevane kan sjølv velgje kva dei har behov for. I småskulen ser me at golvet brukast mykje. Borna bruker arbeidsmatter for å begrensa sitt arbeidsområde.
Det forberedte miljøet
Miljøet er forberedt for borna sine ulike utviklingsstadie, behov og interesser. Miljøet er delt inn i fagområder, vanligvis: språk (norsk og engelsk), matematikk (artitmetikk og geometri), kulturfag (geografi, historie/religion, botanikk, zoologi) og kunst,musikk og kroppsøving. Innanfor alle fagområda finns det montessorimateriell. Materiellet og aktivitetane som er tilgjengelige i miljøet gjenspeilar læreplanen.
Miljøet er forberedt for borna sine ulike utviklingsstadie, behov og interesser. Miljøet er delt inn i fagområder, vanligvis: språk (norsk og engelsk), matematikk (artitmetikk og geometri), kulturfag (geografi, historie/religion, botanikk, zoologi) og kunst,musikk og kroppsøving. Innanfor alle fagområda finns det montessorimateriell. Materiellet og aktivitetane som er tilgjengelige i miljøet gjenspeilar læreplanen.
Heilhet/Tverrfaglig
Skulen er ikkje delt inn i timar eller enkeltfag. Universet er ikkje delt inn i fag, alt som er rundt oss lever i et gjensidig avhengighetsforhold. Montessori meinte at me må presentere borna for denne heilheta. Heilheta inspirerer borna til å studere detaljene som igjen fører til ei større forståing, for heilheta og sammenhengar.
I en Montessoriskule har elevane fridom til sjølv å velja kva dei skal arbeide med. Det er viktig å merke seg at dette er en fridom til å arbeide,ikkje en fridom til om ein skal arbeide. Elevar i montessoriskular har same pensum som andre skular.
Skulen er ikkje delt inn i timar eller enkeltfag. Universet er ikkje delt inn i fag, alt som er rundt oss lever i et gjensidig avhengighetsforhold. Montessori meinte at me må presentere borna for denne heilheta. Heilheta inspirerer borna til å studere detaljene som igjen fører til ei større forståing, for heilheta og sammenhengar.
I en Montessoriskule har elevane fridom til sjølv å velja kva dei skal arbeide med. Det er viktig å merke seg at dette er en fridom til å arbeide,ikkje en fridom til om ein skal arbeide. Elevar i montessoriskular har same pensum som andre skular.
Kva skjer etter montessoriskulen?
Montessoribarn er uvanlig tilpasningsdyktige. Dei har lært å jobba individuelt og i grupper. Siden dei er blitt oppmuntra til å ta avgjerelser i ung alder, er disse barna problemløysarar som kan ta valg og disponra tida godt. Dei har også blitt oppmuntra til å diskutera sitt arbeid fritt med andre og gode kommunikasjonsferdigheter letter veien inn i nye omgivnader og forhold.
God kommunikasjon med andre skuler
For å hjelpe overgangen, må god kommunikasjon mellom montessoriskulen og dei tradisjonelle skulene bli vedlikeholdt. Montessoriforeldre og lærera kan besøka dei tradisjonelle skulene og forbereda barnet på det som vil bli annleis. Lærera fra tradisjonelle skuler kan oppfordras til å besøke montessoriklassene for å observera nivået i det akademiske arbeidet.
Ein kver god lærar vil møta eit barn på barnets eget nivå av utvikling og gjere dei nødvendige justeringar for det som allerede er lært. Det er viktig for foreldra å overvåka barnet sitt arbeid i den nye akademiske situasjonen og å halda nær kontakt med skulen. Foreldre og lærarar som jobber saman kan forsikra at barnet fortset å væra glad i å læra.
Læring for livet
Dei vaner og ferdigheter som eit barn tilegner seg i eit montessoriklasserom er gode for eit heilt liv. Dei vil hjelpa eleven til å jobba meir effektivt, observera meir nøyaktig og konsentrera seg bedre, uansett kva han/ho gjer. Om eleven er i eit stimulerande miljø, anten heime eller på skulen, vil sjølvlæringa – som er den einaste verkelege læring – fortsetja.
Den beste forutsetning for framtidig suksess er sjølvtillit. Montessori-programma, basert på sjølvdirigerte, ikkje-konkurrerande aktiviteter, hjelper barn å utvikla gode sjølvbileter og sjølvtillit til å møta utfordringar og forandringar med optimisme.
«Eg kan klare det!» – Fordeler med montessoriskulen
Småbarnsforeldre i vår tid ynskjer å føla seg trygge på at dei overlet sine barn til eit miljø som ivaretek alle akademiske, sosiale og følelsesmessige behov. Eit Montessorimiljø oppfyller alle desse behova, men det lærer i tillegg barna ein “eg kan klara det”-holdning, som øker sjansen for at dei skal lukkast på mange områder vidare i livet.
Montessoribarn er uvanlig tilpasningsdyktige. Dei har lært å jobba individuelt og i grupper. Siden dei er blitt oppmuntra til å ta avgjerelser i ung alder, er disse barna problemløysarar som kan ta valg og disponra tida godt. Dei har også blitt oppmuntra til å diskutera sitt arbeid fritt med andre og gode kommunikasjonsferdigheter letter veien inn i nye omgivnader og forhold.
God kommunikasjon med andre skuler
For å hjelpe overgangen, må god kommunikasjon mellom montessoriskulen og dei tradisjonelle skulene bli vedlikeholdt. Montessoriforeldre og lærera kan besøka dei tradisjonelle skulene og forbereda barnet på det som vil bli annleis. Lærera fra tradisjonelle skuler kan oppfordras til å besøke montessoriklassene for å observera nivået i det akademiske arbeidet.
Ein kver god lærar vil møta eit barn på barnets eget nivå av utvikling og gjere dei nødvendige justeringar for det som allerede er lært. Det er viktig for foreldra å overvåka barnet sitt arbeid i den nye akademiske situasjonen og å halda nær kontakt med skulen. Foreldre og lærarar som jobber saman kan forsikra at barnet fortset å væra glad i å læra.
Læring for livet
Dei vaner og ferdigheter som eit barn tilegner seg i eit montessoriklasserom er gode for eit heilt liv. Dei vil hjelpa eleven til å jobba meir effektivt, observera meir nøyaktig og konsentrera seg bedre, uansett kva han/ho gjer. Om eleven er i eit stimulerande miljø, anten heime eller på skulen, vil sjølvlæringa – som er den einaste verkelege læring – fortsetja.
Den beste forutsetning for framtidig suksess er sjølvtillit. Montessori-programma, basert på sjølvdirigerte, ikkje-konkurrerande aktiviteter, hjelper barn å utvikla gode sjølvbileter og sjølvtillit til å møta utfordringar og forandringar med optimisme.
«Eg kan klare det!» – Fordeler med montessoriskulen
Småbarnsforeldre i vår tid ynskjer å føla seg trygge på at dei overlet sine barn til eit miljø som ivaretek alle akademiske, sosiale og følelsesmessige behov. Eit Montessorimiljø oppfyller alle desse behova, men det lærer i tillegg barna ein “eg kan klara det”-holdning, som øker sjansen for at dei skal lukkast på mange områder vidare i livet.