Litt om historiaMontessoripedagogikken er ein alternativ pedagogisk metode. Opphavskvinna til denne pedagogikken heiter Maria Montessori (1870-1952), og var Italias første kvinnelige lege. Under sin praksis som lege på eit psykiatrisk sjukehus i 1898, fekk ho særleg interesse for ei gruppe mentalt retarderte born. Ho meinte at desse borna heller trong opplæring enn medisinsk behandling, og fekk tillatelse til å setja i gong eit undervisningsopplegg for dei. Etter to år, viste dette prosjektet forbløffande gode resultater.
I 1907 starta ho eit nytt prosjekt, denne gongen barnehage for 50-60 born, i eit av Romas slumstrøk. No byrja den pedagogiske metoden hennar å ta form. Resultata ho kunne visa til var oppsiktsvekkande. Metoden vart på kort tid kjent over store delar av Europa og USA, og vart stadig meir populær i undervisninga av normaltfungerande born, i alle samfunnslag. På slutten av 1920-tallet var montessoribarnehagar og –skular etablert i fem verdensdelar. |
Maria Montessori
|
Kvifor vakte denne metoden oppsikt og vart så populær ute i verda?
Montessori satte framfor alt fokus på bornets behov, interesser og utviklingsmoglegheiter, for å kunne gi borna dei aktivitetene dei hadde behov for. Ho var ikkje bunden opp til nokon pedagogisk teori. Ho hadde heller ingen sterke meningar om kva bornet skulle eller burde læra.
Hennar viktigaste utgangspunkt var å sjå, lytta og forstå bornet, og deretter laga aktivitetar som skulle vera eit svar på det ho hadde observert. Barnehagedagene vart utfordrande, spanande og utviklande for desse borna. Utenforståande som besøkte desse barnehagane registrerte også at borna var meir sjølvstendige enn vanleg, og tryggare i sosiale situasjoner.
Montessori satte framfor alt fokus på bornets behov, interesser og utviklingsmoglegheiter, for å kunne gi borna dei aktivitetene dei hadde behov for. Ho var ikkje bunden opp til nokon pedagogisk teori. Ho hadde heller ingen sterke meningar om kva bornet skulle eller burde læra.
Hennar viktigaste utgangspunkt var å sjå, lytta og forstå bornet, og deretter laga aktivitetar som skulle vera eit svar på det ho hadde observert. Barnehagedagene vart utfordrande, spanande og utviklande for desse borna. Utenforståande som besøkte desse barnehagane registrerte også at borna var meir sjølvstendige enn vanleg, og tryggare i sosiale situasjoner.